Programmerer.com » løsningsdesign

Wordfeud – En uvelkomneste fråtsing i absurde ord, featuring grep

admin — Sat, 26 Nov 2011 19:23:20 +0000

Etter å ha blitt banket ned i støvlene i Wordfeud av “venner” som synes det er okay å legge ord som gjura (perfektum-form av ordet gjure, norr gyrða, som betyr gjorde) og CIF (som er en engelsk forkortelse: Cost, Insurance, Freight, og betyr at en vare leveres uten at du må betale for omkostninger, forsikringer og frakt), og ikke minst klapr (jupp, en avart av klapre), så jeg meg nødt til å utforske den norske ordboka Wordfeud bruker. Wordfeud har samme ordbok i bånn som Bokmålsordboka på nett, og denne grunnordboka kan du laste ned etter å ha registret deg hos Norsk Ordbank.

Med i zip-filen er et par filer som beskriver den elektroniske ordbokens format, og en paradigme-fil som beskriver ordformer og deres bøyninger, men vi skal ikke gå inn i å sette ordene sammen til en komplett liste ved regelbruk. Istedenfor går vi rett i strupen på filen fullform_bm.txt.

Jeg startet min utforskning med å gjøre enkle søk i TextEdit, et Mac-program som tok frem den svære tekstfilen forbausende raskt, og som også søkte i den raskt. Jeg tror de fleste av oss ville ha noe å lære av å se på hvordan TextEdit er implementert, hvis vi fikk sjansen. For da jeg fant ut at jeg ville bruke regulære uttrykk (også kjent som regular expressions, også kjent som regexp eller regex) i mine søk, og dro opp TextMate, ble maskinen til sirup, og etter noen få søk kræsjet den. Det samme skjedde med AquaEmacs.

Det enkle er ofte det beste. Jeg hadde oversett den åpenbare løsningen: grep. Med grep -e (også kjent som egrep) går det lynraskt å søke med regulære uttrykk i den 82 MB store filen.Gå til kommandolinjen, eller terminalen, eller hva du kaller det. La oss gjøre noen enkle søk.

Finnes Ordet?

Lurer du på et spesifikt ord er i ordboken, før du legger det? Finnes ordet “gnu”?

egrep '\bgnu\b' fullform_bm.txt

\b betyr “en tom string ved kanten av et ord”, og du får listet ut alle treffene der ordet “gnu” står alene:

23846	gnu	gnu	verb inf    normert	040	1
23847	gnu	gnu	subst mask appell ent ub normert	700	1
23846	gnu	gnur	verb pres    normert	040	2
23847	gnu	gnuen	subst mask appell ent be normert	700	2
23846	gnu	gnus	verb inf pres pass    normert	040	3
23847	gnu	gnuer	subst mask appell fl ub normert	700	3
23846	gnu	gnudde	verb pret    normert	040	4
23847	gnu	gnuene	subst mask appell fl be normert	700	4
23846	gnu	gnudd	verb perf-part    normert	040	5
23846	gnu	gnudd	adj  n?yt ub ent    normert	040	6
23846	gnu	gnudd	adj  m/f ub ent    normert	040	7
23846	gnu	gnudde	adj  be ent    normert	040	8
23846	gnu	gnudde	adj  fl    normert	040	9
23846	gnu	gnuende	adj     normert	040	10
23846	gnu	gnu	verb imp    normert	040	11

Andre kolonne er grunnform av ordet (det er den som har gitt oss treffene på det regulære uttrykket her,) tredje kolonne er fullformen av ordet. Gnu finnes selvfølgelig, med en del uventede avarter. Finnes ordet uvelkomneste, da?

egrep '\buvelkomneste\b' fullform_bm.txt

Jada.75803 uvelkommen uvelkomneste adj sup be normert 562 7

Hvilke ord inneholder bokstaven C?

egrep '\b[a-z]*c[a-z]*\b' fullform_bm.txt

Det vi sier her er: gi meg et ord som har 0 eller flere bokstaver mellom a-z (inklusive) og som så har en c, og som så har 0 eller flere bokstaver mellom a-z (inklusive). Listen er lenger enn du kanskje tror. Opsjonen -c gir oss antall linjer:

egrep -c '\b[a-z]*c[a-z]*\b' fullform_bm.txt

skriver ut 10889. Enjoy!

Finnes det ord som inneholder både C og W?

Oh yes, baby.

egrep -c '\b[a-z]*c[a-z]*w[a-z]*\b|\b[a-z]*w[a-z]*c[a-z]*\b' fullform_bm.txt

gir ikke mindre enn 206. Tegnet | betyr “eller”, så her har jeg kombinert de to uttrykkene:

1) finnes det ord med c og så w, med 0 eller flere bokstaver i mellom dem (\b[a-z]*c[a-z]*w[a-z]*\b) ?

med

2) finnes det ord med w og så c, med 0 eller flere bokstaver i mellom dem (\b[a-z]*w[a-z]*c[a-z]*\b) ?

Fra nr. 1 får vi ord som breitschwans, catwalk, cowboy, crawl, patchwork og rickshaw.

Fra nr. 2 får vi for eksempel worldcup, whitecoat og weltschmerz (men Z har vi vel ikke i Wordfeud, så det blir vanskelig å legge)

Forkortelser

Wordfeud skiller seg fra Scrabble ved at det er lov med forkortelser. Men hvilke forkortelser kan du bruke? CIF er lov, og vi finner det igjen i ordboken. Men jeg har f.eks. prøvd å legge SV, uten å få lov til det. Det fortvilede er at forkortelsen SV finnes i filen vår, fullform_bm.txt. Så hva som er lov og ikke lov i Wordfeud, er jeg ikke sikker på. Men som utgangspunkt kan vi i hvert fall ta alle de ordene som, bekvemt nok, er merket med “fork”. Vi kan altså bare gjøre det enkle søket

egrep '\bfork\b' fullform_bm.txt

… og få listet ut alle forkortelser som er lovlige. 1270 stykker, er det. Her er et lite knippe du kan prøve neste gang du er i en knipe:

AD
ADB
AL
AM
AS
ASA
CA (bekreftet)
CD (bekreftet)
CP (bekreftet)

DS
EDB
EEC
EF
EKG
ES
EU
FM
FN
GMT
GT
HMS
KT
krf
MS
MT
MS (bekreftet)
MM (bekreftet)
OL (bekreftet)
Ng (bekreftet)
PVC
PVRK
SI
SM
SS
UHF
UK
UNESCO
USA
YAP

Om du vil titte selv, og bare ønsker deg kolonne 2, den med ordene i, kan du pipe treffene til awk:

egrep -i '\bfork\b' fullform_bm.txt | awk '{ print $2 }'

Leke Mer?

Kjør

info grep

i kommandolinjen, og se under headingen “Regular Expressions” (du finner den samme informasjonen med Google-søket man:grep http://www.google.no/?q=man:grep ).

FAQ

Q: Uttrykkene over kan skrives mer elegant?

A: Ja, de kan nok det. Jeg har skrevet de regulære uttrykkene for å være enklest mulig å forstå.

Q: Hva med æ, ø, å?

A: Jeg har droppet det for enkelhets skyld. Dermed mister du endel ord ved å bruke uttrykkene slik de er beskrevet over.

http://bit.ly/iP90pE

admin — Thu, 28 Apr 2011 13:31:05 +0000

Kil meg ikke

Vi danser i sommerfugler, det er flasker i skogen

Noen roper: Noen roper

Men de roper ikke på seg selv, men på en stemme, men på en sang (vi ikke har lært dem)

Nå skriker de

Kil meg ikke, kil meg ikke

Men de roper ikke, det er ropet som løper dem i munnen

-Sten Morten på En God Dag (TM)

User Stories – II

admin — Mon, 18 Apr 2011 20:34:10 +0000

Som en fisker fra gamledager
ønsker jeg livet ditt i en bøtte
tang som skjærer i tang

måkeegg med snor

så det kan eltes og gråtes over det

Som din navlestreng
ønsker jeg meg et sted å plugges inn
sånn at det kan hvile

og puste

Ingen bor alene nok

Det ser helt vanlig ut

admin — Fri, 15 Apr 2011 08:17:41 +0000

Det ser helt vanlig ut: en lang, svakt buet boligblokk. Like, små brannbalkonger vokser systematisk ut av blokkens skall, som planlagte byller. På langsiden av blokken går en nokså trafikkert vei. En observant bilist som pendlet forbi blokken ville kanskje legge merke til at det aldri står noen på brannballkongene, men det er ikke veldig påfallende. En distraherende sky flyter kanskje forbi, det er ikke viktig. En anelse snø i luften nå, mørket kommer tidligere, det har blitt merkbart bare de siste dagene. Kveldsluften er en våt pels som legger seg utenpå blokken. Pelsens hud vokser sammen med blokken, kobler seg på med hundretusen kapilærårer av underkjølte vanndråper. En frossen måke sitter på taket på den vestre enden og ser bilene kjøre forbi. Det er bare sånn det er.

Når han ser på dem i den store skyggen, kan han ikke forstå hvordan det hele har gått til. Hvor kommer de fra? Hvordan havnet de her? Han lar den tunge hånden stryke over en rygg, og ser hvordan ryggvirvlene kommer til syne under det tynne stoffet når stoffet strammer seg. Det ser ut som om det tynne plagget legger seg mellom virvlene, som for å beskytte, men samtidig vise frem og tilby. Han kan nesten se hudfargen gjennom stoffet, selvom det er halvmørkt. Han hører skritt i korridoren, og trekker hånden langsomt til seg. Det er ikke riktig. Han kjenner det i nevene, og øyet hans ser det. De gjør så godt de kan, selvfølgelig, det er ikke det. Han lar blikket gli over monitorene, ser hjertetslag etter hjerteslag visualisert. Han kan se okysgenmetningen på dem alle. Pusten, all denne pusten som fyller rommet gjør ham kvalm. Alt blir målt og logget. Han blir kvalm av det også.

Hvis man ser barn som ting, blir det enklere. Alt som finnes er ting, også mennesker. Store, voksne mennesker har krefter og kan gjøre motstand og ta igjen, men små barn har ikke så mye muskelmasse, de er lettere, og kan enklere endres. Som ting kan de løftes og flyttes, bøyes og strekkes. De kan males og selges, og kjøpes. De kan oppbevares og bli beundret. Ting kan måles: bredde, høyde, lengde; og ting kan veies. Tyve kilo. Ting kan mistes, brennes og kastes. Ting kan glemmes.

Han har hørt henne lenge før han kan se henne. Det er mørkt her, men lytt, og det er et ekko i gangene som av og til gir klang allerede før noen begynner å gå. Hva gjør du her? sier hun. Hun står bak ham, han snur seg ikke. Hun lukter lavendel og noe stramt han ikke klarer bestemme hva er, en svak rest av kloroform, kanskje. Jo, kloroform. Jeg rydder, sier han. Rydder? Nå? Hun kommer helt nærme ham.

Jeg vet ikke hvor mørket kom fra en dag bare var det her. Det la seg tykt rundt hjernen, og gjorde det vanskelig å se annet enn de store linjene. Skarpe kontraster. Verden ble som en slags skisse av seg selv. Jeg får ikke med meg hva som skjer i krokene. Det er vanskelig å fortelle alt, for det er så mange skygger de kan gjemme seg i. Jeg hører dem hviske, og av og til kan jeg bare føle dem, jeg merker at de er nærme, jeg tror ihvertfall jeg føler det. Men hvordan kan jeg være sikker når jeg ikke kan se dem? Jeg vet ikke hvorfor jeg skulle stole mer på synet enn på de andre sansene, hvis dette å føle dem nærme kan kalles en sans. Kanskje det er det, men hvordan får jeg det bekreftet?

Hun kommer helt nærme ham, og han kjenner kroppsvarmen hennes stråle som en svak ovn mot sin egen. Denne lavendellukten liker han, mens kloroformen gjør ham uvel. Han har kuttet i sauehjerner en gang, med skarp skalpell, mens glassene de hadde ligget på pøste ut sin lukt som slo og slo mot ham. Vinduene hadde stått på vidt gap, det var mai og bjørkene klødde ham i ørene og nesen rant, men det var ingenting mot stanken av kloroform. Sauehjerner er svært like menneskehjerner, det var derfor de hadde dissikert dem, for å lære om mennesker. Men sauehjerner er mye mindre enn menneskehjerner, de passer i en liten hånd. Han hadde snittet over det tykke båndet av nerver som går mellom de to hjernehalvdelene, og brettet hemisfærene til side. Hun vil, tenkte han. Den varmen, og den pusten. Jeg kommer til å rapportere deg, sa hun. Jeg vet da faen hva du driver med, men du kommer til å bli tatt. Han pustet fortere. Hvorfor? sa han. Hva har jeg gjort deg? Han snur seg fremdeles ikke. Han har ikke sett på henne en eneste gang. Hun svarer ikke, men trekker seg unna. Rygger hun? tenker han. Visst faen høres det ut som hun går baklengs. Han snur seg ikke før han ikke har hørt henne på lenge, og ekkoet er dødt. Da snur han seg, og venter halvt at hun fremdeles skal stå der, at han skal skvette livskiten ut av seg. Men bak ham hviler bare mørket og skyggene det mørket skjuler.

Han synes han kan se på kjortelen – for hva annet skal han kalle det – at han har tatt på den, strøket over den med en hånd. Men han prøver ikke rette det opp igjen. Han skjelver, merker han. Pannen er våt. Vend deg bort, sier han til seg selv. Tenk på noe annet. Han prøver å tenke seg langt bort, til en strand å løpe på i Thailand, men tankene stopper allerede ved den svakt buete veien på langsiden av boligblokken. De bilene som kjører forbi. Bare kjører forbi. Det er ganske mange av dem. Det er rart å tenke på. Lyskjeglene som graver seg gjennom den våte snøen i luften, sjåførene med foten hvilende på gassen og en hånd på rattet. Måten de slipper opp gassen mens de tråkker ned clutchen, og girer uten å tenke over det. Da hun var naken lot han hendene sine stryke ned langs sidene hennes, så det kilte, og han merket hvordan hun krummet seg under hans hud. De gjorde det mange ganger, over flere måneder. Men første gang han hadde latt hendene gli inn under huden hennes, han hadde latt dem skli inn fra siden, der han pleide å stryke og kile henne, ble hun stiv og uforståelig, det kom et fremmed lys over ansiktet hennes. Han syntes lyktestolpene der ute var så lange, de strakte hodene så fryktelig langt opp i himmelen, som triste, ensomme vesner står de stille og lyser og lyser sitt kjølige lys. Han fikk frysninger langs ryggen og måtte riste på seg, ville det ikke, men måtte.

Åndsfraværende banket han takten til musikken på rattet med håndene mens han sakket farten og svingte til høyre i rundkjøringen. David’s on the run again, wearing different clothes again. Det var slafsete føre og glatt, han tok det helt rolig gjennom svingen. Han lot seg ikke stresse, selv om han allerede skulle vært fremme hos ham nå. Han kunne se for seg den tykke nakken, en tyrenakke, som t-skjorten fremhever, og som buler når musklene strammer seg. Det alvorlige ansiktet. Det er noe med øynene hans, tenkte han, noe brutalt og nært. Det er det som er så skremmende, at brutaliteten ikke er fremmed, men forståelig og familiær.

Det lukter så vondt av mørke klær. Jeg skjønner ikke hvorfor det lukter så vondt av mørke klær. Når hun sitter oppå meg, tenker jeg på da vi lot nesene utforske hverandres halsgroper, og det fremdeles var spennende, en sårhet, noen kunne fremdeles trekke seg. Og selvom jeg var sikker på at vi skulle kysse, så var det jo ikke helt sikkert, jeg kunne også trekke meg. Nå lukter hun lavendel.

Hvordan vise du kan mye uten å virke blærete

admin — Fri, 04 Mar 2011 14:25:37 +0000

Snappet opp denne teknikken fra en kollega av min kone. Av og til dukker det opp diskusjoner eller samtaler der du gjerne skulle vist frem at dette kan du mye om. Men å ramse opp fakta, belære og på andre måter vise deg frem, virker utidig, barnslig, og selvforherligende.

Teknikken er enkel: Still gode spørsmål. Et par-tre velrettede spørsmål kan vise frem din omfattende kunnskap på området, uten å virke selvforherligende.

Gafler av stillhet

admin — Wed, 09 Feb 2011 22:21:37 +0000

Bak alt hviler en stillhet. Bak de hvite flisene på badet, bak servanten, bak skapet. En stillhet som alltid har vært der, og som kommer til å være der når alt dette er borte. Om den har flere dimensjoner vet jeg ikke, om den er stillhet i mange retninger, ikke bare i dybde og bredde og høyde og tid, men i flere bevegelsesfriheter. Men finnes de, så er den nok der. En ventende stillhet. Ventende? Den venter ikke på noe. Den bare venter. Den ventende stillheten er bak salongbordet. Når jeg sier bak, så mener jeg ikke i forhold til der hvor du står nå, med hendene utstrakt som lange stålgafler, svakt glinsende i lyset fra taklampen, men et dypere bak, et virkeligere bak. Du løfter håndbaken mot kinnet og klør deg, for hendene er dryppende våte, men du blir våt på kinnet og jeg hører du støter ut et misfornøyd grynt, men tydeligere hører jeg stillheten som hviler bak den utstøtte lyden.

User Stories – I

admin — Thu, 20 Jan 2011 12:00:38 +0000

Som Gud ønsker jeg himmelen og jorden, Solr og vann,
slik at du kan myldre
yngle

Som Gud ønsker jeg strømlinjeformede liv,
så du bare kan leve
og
så

dø

Som Helvetes Forgård skal jeg bite deg i benet
og slurpe fiskeskjegg
av din
beinmarg

The Portable Voyeur

admin — Thu, 30 Sep 2010 07:14:34 +0000

Gjesteinnlegg av Paul Myers, en av de markedsførerne jeg respekterer aller mest. Du finner hans “news letter” på http://www.talkbiz.com/?page=steni

In the last issue, I put out the idea of looking at your
online networks and niches as “virtual neighborhoods.” Nothing
especially new in that concept, except that almost no-one in
the marketing field talks about them that way. That discussion
is mostly left to forum operators and social networking geeks.

In this issue, I want to talk about something closer to home.
Literally IN your home.

People spying on you using your own electronics.

Let’s start with the least intrusive, and work up to stuff you
may not believe is happening.

The last few are downright creepy.

….

There’s a thing called “IP geolocation,” which uses a database
of IPs (numbers locating your computer on the network) and
physical areas to show where a computer is located. There are a
bunch of these, and the accuracy can be anything from very
close to wildly off the mark. The good ones can narrow it down
to a few blocks, in most cases. Sometimes to a specific
building.

You can see this most often when you notice an ad on a site
that’s used by people all over the world, but mentions your
city by name. “[YourCity] mom discovers…” or “Man in
[Hometown] loses 47 pounds using…” That’s IP geolocation in
its mildest form.

Twitter has offered the option for a while to attach your IP
address to a tweet, basically trying to tell people where you
are. You have to opt into that, though. It’s turned off by
default.

Facebook’s new “Places” settings options enable a more
advanced function by default. The idea is to make it easy for
your friends to know where you are. Unfortunately, it also
makes it easy for people you might not want to share your
location with to find you. Or know when you’re not home…

It’s easy to disable this option, if you know it’s there and
what it’s called. John Williams sent me a link to the
instructions. You can read those here:

http://lifehacker.com/5616395/how-to-disable-facebook-places

Why would this matter?

Well, maybe you don’t want your friends to know where you are
every minute that you’re online. Or maybe you don’t want
world+dog knowing when you’re not home. Or maybe you don’t want
your employer knowing you’re logging onto Facebook from work.
Or from the park when you called in sick.

Just how much info should be distributed about you
automatically?

But wait… There’s more!

….

There are applications on some portable devices and phones that
can transmit the data from a GPS system to other sites. This
can be used to pinpoint your exact address, and your location
to within a few feet.

That’s how the “Places” function on Facebook works. And, with
the default settings, your Facebook “friends” can “check you
in” if they’re with you. Handy, if you’re careful about who
your “friends” are, and who you allow to share the info. Given
the default settings, though, it’s an announcement to the world
every time you log in from a mobile device.

That can get into the realm of the dangerous. With it set to
“Friends of friends” able to view the info, you could be
broadcasting your location to burglars, stalkers, ex-
employees, your employer, or even just that annoying person
you’d rather not see right now.

Given recent comments from CEOs Mark Zuckerberg (Facebook -
“Privacy is dead”) and Eric Schmidt (Google – “If you have
something that you don´t want anyone to know, maybe you
shouldn’t be doing it in the first place”), there is every
reason to believe these services will be used as aggressively
as possible.

Both companies have said the comments were taken out of
context. That could be easily believed of Zuckerberg’s remark.
Schmidt’s is a bit less dismissable. None of that matters,
though, when you look at the way their firms actually treat
their users’ private data. Facebook set this option to “On” by
default. Google initially opted every Gmail user into their
social networking platform, Buzz, and created significant and
foreseeable problems for some users.

I’m pretty sure I don’t want those sorts of decisions made for
me without my knowledge or consent. How about you?

And it gets (potentially) much, much worse.

….

Apple has applied for a patent that has some deeply disturbing
implications: http://www.commondreams.org/view/2010/08/24-0

The summary: They want a patent on software that, in mobile
devices, would let them listen to your conversations and/or
take pictures of you or your surroundings, without any way for
you to know it’s happening. Just remotely activate those
functions, at their own discretion.

It would also let them monitor biometric data and all of your
online activities while using their devices.

Ostensibly, this would be developed for purposes of preventing
theft, or catching thieves. It’s even been suggested to me that
Apple may want the patent to keep the idea from being used by
others.

I don’t buy it. But that doesn’t really matter.

First, it’s nearly certain that, if this technology is
deployed and not made illegal for use by private citizens, it
will be abused. The theft-prevention rationale was offered, for
example, by the Lower Merion school district, in their program
giving laptops to every high-school student. “Only to enable
recovery in event of theft,” they said. That didn’t stop people
at the school from using it to spy on students in their homes.

Yeah. Really.

One kid was disciplined for “improper behavior” that occurred
at home, in his bedroom. The Vice-Principal used a photo taken
using the webcam in the laptop as his evidence. According to a
forensic analysis commissioned by the district, the school took
66,503 screenshots and photos using these systems. The school
admits these include pictures of the kids in their bedrooms.

If teachers will do that, what would a corporation do?

….

So, if you have one of these portable devices, where do you use
it? In what situations do you simply carry a cell phone, iPad
or other portable computing device? Do you want people able to
spy on you in all those places, at any time, without warning?

It’s been suggested to me that there is prior art that might
cause the USPTO to reject such a patent application, or be used
later to invalidate it if granted. That raises other
challenges. Specifically, anyone at all could include it in
their systems.

Google has a cell phone OS. Just how much do you want them to
add to their collection of data on you?

Then there’s the “social networking” phone, which is designed
specifically for use with Facebook and Twitter. Do you want
your kids to have one of those broadcasting their location to
the world at every moment the phone is on?

This isn’t science fiction, folks. We’re not getting into foil
fedora territory here. This stuff is real.

….

And then there are the outright criminals.

There is already malware code in the wild that lets remote
operators turn on the webcam on infected computers. That’s not
a big deal if you use a desktop machine and don’t keep one
connected, or disconnect it when you don’t intend to use it.

But what about the laptops and netbooks, and even some
monitors, that are sold with a camera and microphone installed
in the machine itself? The last two portables that I got have
them. Where do you, or your kids or employees, use laptops?

This isn’t especially difficult stuff to do. And the market
isn’t restricted to criminals. For instance, on the first
related search I did, I found someone asking how to remotely
activate the webcam on his wife’s laptop without her knowing.

Some of these devices come with GPS systems installed. Anyone
who can access those will know exactly where you are, what
you’re doing or discussing, and with whom.

Anyone want to market sound-proof phone carriers, with built-
in Faraday cages? A month ago, I would have considered that a
ridiculous idea. Now, I’m thinking it’s a niche.

….

Electronic security isn’t just about data protection any more,
folks. It’s gotten very personal, and it’s about to get more
so.

You can take steps to reduce your exposure to this kind of
invasion of privacy. First, make sure you have proper security
software on all your computers. That’s good policy anyway,
so that’s not too extreme.

With the social networking sites, it’s a matter of watching
your preferences. Also just common sense. And easy.

Don’t leave external webcams attached when they’re not in use,
if you have any objection to what you do in the same room with
them being seen by someone else. Using a USB hub makes
disconnecting them easy, and it’s a reasonable precaution, with
the amount of trojans running loose online.

With laptops and netbooks, just be aware that this stuff is
possible, and take whatever precautions you may feel are
appropriate. That might be nothing at all, for many of you. It
could mean turning the thing off when it’s not in active use.
Or putting tape over the camera lens. Or, if you have the need
or desire to be especially cautious, having a physical switch
installed to prevent remote activation of the camera or
microphone.

I can’t begin to guess what level of security will work for
you. Some people won’t consider it an issue at all, and they
may well be right. For them. For others, these are real
concerns. It’s getting very easy to install this kind of
monitoring code, and there are too many people with incentives
to do it. Employers, co-workers, competition, family members,
and various less savory types. Brings new meaning to the word
“spyware,” yes?

Make sure your kids are aware of the potential issues, too.

….

I’m told that law enforcement agencies have had the ability to
turn on cell phones remotely as listening devices for a while
now, with a proper warrant. I consider that a very different
thing than random strangers being able to access these kinds of
info at will.

As of this moment, I am not aware of this being a problem for
cell phones and similar portable devices. Just keep this in
mind, and pay attention for it.

Whether Apple gets that patent or not, it’s coming.

….

If it’s installed or used by any corporation, I have a
suggestion that seems appropriate: The top officers and all
members of the board(s) of directors should be required to
carry one of the devices with them at all times, with the audio
and video enabled 24/7, and streaming to the web for the whole
world to view.

Hey, if we don’t get to decide what we can keep private, why
should they?

….

The idea here isn’t to scare you, or create some sort of
conspiracy buzz. If that was the goal, I’d point you to an even
more extreme, and equally current, example of invasive
observation: http://talkbiz.com/r/iris.php

As you can see, this stuff is real. The technology exists right
now, and most of it is already in use. It may not pose much of
a threat to many of us, but it’s something to be aware of and
to watch out for.

Knowing it’s possible is 90% of the battle.

Be careful out there.

Paul

Du kan lese mer av Paul ved å abonnere på hans nyhetsbrev her http://www.talkbiz.com/?page=steni

“För Sent För Edelweiss”

admin — Tue, 27 Jul 2010 07:28:15 +0000

Når det stopper helt opp, kan du tenke dette.

Noe som stopper mange fra å skrive ferdig — en bok — et blogg-innlegg — en sang — er at de tenker den må være “perfekt”. Det er som om de tenker at de bare skal lage en eneste sang, for eksempel, i hele sitt liv. Eller ett eneste album. Da må tittelen være perfekt. Sangene må være perfekte. Navnet på sangene må være perfekte.

Det er som å navngi et barn. Det er jævla vanskelig, nettopp fordi det må være så perfekt. Så sinnsykt perfekt, må det være.

Når det gjelder barn, er det grenser for hvor mange du kommer til å lage, og det er greit at navngivningsprosessen volder deg noe hodebry.

Men når det gjelder bøker, sanger, blogg-innlegg, kodesnutter, og produkter, ja da kan du tenke at du skal lage mange.

Jeg skal skrive mange bøker.

Jeg skal lage mange produkter. Dette jeg holder på med akkurat nå, trenger ikke være det beste jeg noensinne lagde. Det trenger bare være bra, og funke.

En slik innstilling gir deg mulighet til å slippe løs, og komme deg videre, selvom alt ikke er perfekt. Da kan du lage plater som heter “För Sent För Edelweiss” eller noe annet dumt, og allikevel bli en kjent, og elsket artist. … Eller hva det nå er du ønsker å bli.

Tenk dette: Jeg skal leve lenge. Jeg skal lage mange.

Omvendt ordstilling i Kodedalen

admin — Tue, 22 Jun 2010 11:15:05 +0000

Uten videre foranledning faller jeg i dyp transe når denne kodesnutten på min skjerm dukker opp:

if ( null == adIds )

En vag tåke legger seg lett over cerebrum, og jeg hører distinkt lyden av en hånd som klapper, akkompagnert av ensomme trær som faller til jorden i skogen. Kanskje er det Yoda som hvisker meg i øret, når han ønsker å fortelle om skuffen som er innholdsløs: -”Tom, er skuffen.”

Hva har skjedd her?

Gått seg bort, har han?

Et søk i nåværende kodebase på “if ( null ==” gir 63 treff.

Gått seg bort, har de?

La oss hente geværet og skyte ut følgene bullet points:

antageligvis ønsker avsender å avverge feilaktig tilordning ved = istedenfor ==
eller han har overgeneralisert idiomet [if ("myString".equals(myString) ] istedenfor [ if ( myString.equals("myString") ] (fordi den siste kræsjer stygt hvis myString er null)
men å overgeneralisere på en måte som i det forrige punktet er altså meningsløst
og det første burde IDEet ditt advare deg imot
og dessuten er omvendt ordstilling stygt
og koden blir litt vanskeligere å lese
og hva svarte er poenget med det?
(og du blir aldri like kul og vis som Yoda, so quit trying)

Og så henger vi geværet pent på kroken sin, og bare nyter den gode virkningen en real meditasjonsøkt har på kroppen vår.