Hver gang du åpner øynene, åpenbarer en ny verden seg. En ny dimensjon i livet. Det skjer kanskje ikke så ofte. Javel, akkurat nå er øyenlokkene dine kanskje ikke trukket ned, gluggene er ikke igjen. Men øynene er ikke nyåpnet. Ikke friske.

Jeg bestemte meg i forrige uke for å løpe halvmaraton i Oslo. Da åpnet en ny verden seg.

Det må være magi i det å bestemme seg for noe. Ikke å tenke at man burde, eller kanskje skulle, men å bestemme seg. Ekte bestemmelser blir direkte fulgt av handling. Hvis du ikke gjør noe med det du har bestemt, blir bestemmelsen meningsløs. Ettersom det var leggetid da jeg bestemte meg for å løpe Oslo halvmaraton, gikk jeg ikke sporenstreks ut og løp. Det jeg gjorde, slik at noe var gjort — en bevegelse startet — var å pakke en sekk jeg kunne løpe med til jobben, med rent tøy, håndkle og sko. Jeg la frem joggebukse og treningstrøye og satte joggeskoene ved siden av.

Langs elven dagen etter hørte jeg på Tony Robbins «Awaken The Giant Within» mens jeg løp. Han hadde snakket om hvordan verdi-hierarkiet mitt, og egne tolkninger av det som skjer, former livet jeg lever. Som en slags omvendt cold reader kan jeg tolke min egen mening inn i det verden serverer av opplevelser. Men idag snakket han om løping. Om langløperen Stu Mittleman som lærte å løpe av Tarahumara-indianerne. Så nå skiller jeg skarpt mellom å trene for helsa, og å trene for å komme i god form. Jeg driter i formen, men trener for god helse og masse energi i hverdagen. Et klart verdivalg som dette, gjør det lett å vite hvordan jeg skal trene. Ikke presse noe særlig, alltid kunne snakke mens jeg løper. Da trener jeg opp kroppen til å bruke oksygen under treningen, forbrenne fett (ikke muskler); jeg får utvidede blodårer, som gjør kroppens oksygenleveringssystem mer effektivt.

Det var lett å løpe til jobben på finn.no, dusje der. Så begynner denne nye verden å åpne seg.  Jeg leser om Inge Asbjørn Haugen som har løpt 383 maratonløp. Maratonløp er noe man kan samle på. Det er mulig å løpe 26 maraton på 26 dager — for en svensk bestemor. Det går et maraton i Nordmarka (mitt elskede Normarka). Man kan reise rundt i verden og løpe: Croatia, Tallin, Riga, Edinburg. Og man kan trene til ultramaraton og løpe 254 km på 6 dager gjennom ørkenen i Marathon des Sables.

Det er en enorm verden som åpner seg, og måten å åpne den på, er ved å bestemme seg. Og så gjøre noe — et eller annet — som tar deg i riktig retning i forhold til bestemmelsen.

Friske øyne. Ny verden.