RSS:
Publications
Comments

Ingen vil ha Google Wave

Det er merkelig. For ikke lenge siden ble vi svette i hendene bare av å høre om Google Wave. Hvem har invites? Det oppsto scams på twitter, og folk solgte dem på ebay. Så, plutselig, er det ingen som vil ha det.

For to uker siden sendte jeg ut en tweet fra @programmerer om at jeg hadde 23 wave invites jeg skulle gi bort. Alt man trengte gjøre for å få en, var å sende meg en dm.

Så langt: ingen svar.

Under lunsjen på nrk idag ble jeg sittende og prate med en av flash-utviklerne på nrk beta, som også hadde et utall ubrukte invites.

Hva skjedde?

På den interne mailinglista hos oss på Net Professionals (sidespor: vi bytter navn i begynnelsen av 2010… følg med ;) ) — har Wave fått mye pes. Hva skal det brukes til?

Det kan jeg endelig røpe.

Her om dagen fikk jeg nemlig for første gang virkelig nytte av Wave. En av de andre konsulentene på prosjektet vårt på nrk satt i Stockholm og jobbet, og vi skulle utarbeide en plan for refaktorering av litt javascript.

Vi brukte Wave, og ikke noe annet verktøy jeg kjenner kunne vært mer effektivt:

1) Vi kunne chatte i hver vår “wavelet”, og se hva den andre skrev mens vi selv skrev — noe som eliminerte masse bortkastet tid.

2) Vi kunne samarbeide i en annen wavelet om selve “spekken” på omstruktureringen — og hadde forskjellige wavelets for hver bit av systemet som skulle omstruktureres. (Samtidig som vi så de pågående chattene.)

3) Vi kunne rydde opp i det som allerede var skrevet — underveis, mens vi jobbet — som et resultatet av den løpende konversasjonen, og sto dermed igjen med et ferdig dokument for hva som skulle gjøres, ved samtalens slutt.

Google Wave er en underlig hybrid av instant messaging og email (++), og jeg forsto ikke helt nytten før den plutselig dukket opp av seg selv, og jeg kommer definitivt til å fortsette å bruke disse bølgene, for å se om de plutselig skaper den perfekte stormen igjen.

P.S. Hvis du nå har lyst å leke med med Google Wave og trenger en invite, kan du fremdeles få en — som julegave fra meg.


blog comments powered by Disqus