Det virker som en vanlig oppfatning på kontoret er at når du er sliten, er det kroppen som prøver å fortelle deg at du trenger kaffe.

Du ser sjefen gjør det. Han har hylende unger, du ser natteskrikene deres ligger igjen utenpå huden hans. Den daglige lederen har skjeggstubber og er rød i øynene, hjemme hos ham er det han som har nattevakt. Men de vil så gjerne. De vil få det til, de vil at det skal gå rundt, de vil tjene den millionen i år. Det går jo bra. Jeg heller meg en kopp kaffe.

Vi kan alle strekke oss litt lenger. Det er ikke noe problem. Selvfølgelig er jeg sliten etter en natt med hylende unger, men jeg kommer meg da på jobben. Jeg sitter her og jobber. Jeg drikker kaffe, og får dagen til å gå. Og jeg gjør det samme imorgen. Det er ikke skadelig å være sliten, er det? Slutt å kødd, `a, alle er jo slitne.

Tja. Får du ikke nok søvn, øker du sjansene dine for å få kreft, hjertesykdommer, diabetes, og sykelig overvekt. Du får redusert glukose-meatbolisme, økte kortisolnvåer i blodet (mer stress), og mindre veksthormon, noe som gjør at skader du får, leges saktere. Du følgere dårligere med, og får dårligere hukommelse.

Det er underlig hvor klar tale kroppen kommer med, og hvor villig vi mistolker den.

Hvis du ikke lar kroppen følge sin naturlige syklus med hvile og arbeid, vil den etterhvert bli dårligere i stand til å regenerere, selv i de periodene den hviler. Og kroppen har ikke bare natt-dag-sykluser. I løpet av en dag føler du effektene av andre rytmer — du er gjerne sliten i 15-tiden, før du kommer opp igjen. Og du kan jobbe i 25-50 minutter før du trenger en skikkelig pause.

Det er ikke noe galt i å drikke kaffe. Eller i å jobbe hardt. Bare husk på livets rytme. Jobbe. Hvile.

La meg banke det inn i hodet på deg: Når du er sliten, trenger du hvile. Og du får lov. Du får lov av meg.

Capiche?